Jeg har truffet Shoni flere ganger på mine besøk i Botshabelo. Hun var også med da Marion og Con besøkte oss i Norge i 2009. Denne gangen har jeg bedt henne om å fortelle sin historie, og hun har gitt meg tillatelse til å dele den.

​

Shoni ble født 9. september 1988 i Mashakani, Magaliesburg. Dette er et typisk jordbruksområde med mange store gårder med rike, hvite eiere. Stedet ligger få kilometer fra der familien Cloete i 1990 kjøpte en stor gård, området som nå kalles Botshabelo.

​

Shonis mor arbeidet på en «egg-farm», og faren var sesongarbeider på gårdene i distriktet. Shoni er nummer 4 i en søskenflokk på 7.  Det er 19 år mellom første- og sistemann. Moren døde i barsel med lillebror Nkosi.  Shoni og alle hennes 6 søsken fikk da flytte til Botshabelo. Nkosi var bare 7 dager gammel. Shoni var 8 år gammel, og året var 1996.

​

Shoni trivdes i Botshabelo fra første stund. Søskenflokken ble tatt imot med kjærlighet. Hun følte seg trygg.  Likevel var de første par årene også preget av sorg og lengten etter mor og far og øvrig familie.  Tanken på at de kanskje ikke hadde det bra, tynget henne ofte.

 

Shoni fikk skolegang i Botshabelo og fullførte 1. til 10. klasse. Hun forteller at de hadde gode lærere. Siden tok hun 11. og 12.klasse i Magaliesburg 12 km unna. Det gikk skolebuss dit, og familien Cloete hjalp også med transport og leksehjelp.

​

Shoni er til å stole på, og hun fikk raskt ansvar for yngre barn i Botshabelo. Etter hvert steg hun i gradene og ble en del av det de kaller «management», det vil si Botshabelos ledergruppe.
Likevel savnet hun å vite mer om verden utenfor, og det var en stor opplevelse for henne å være med Marion og Con til Bergen våren 2009.

I 2014 flyttet Shoni til Rustenburg for å oppleve noe annet. Der fikk hun bo hos slektninger.  I Botshabelo har alle barn og unge under 18 år «portforbud» etter kl.19; så livet utenfor var en stor overgang for henne. Hun fikk en kjæreste i Rustenburg, og sin første sønn i 2016. Hun flyttet da tilbake til Botshabelo og tok barnet med fordi hun ønsket mer trygghet for seg og sønnen. Her gikk hun på nytt inn i «management», og deltok i dagliglivet som tidligere. Det ble slutt mellom henne og kjæresten i 2019. Shoni fikk siden en ny kjæreste, og to nye gutter kom til verden i 2022 og 2024. Også denne relasjonen til barnefar har siden tatt slutt: «It`s complicated,» sier Shoni. Far betalte barnebidrag på 350 rand (ca. 200 kr) i måneden en periode, men det har tatt slutt.

​

Hun er en aktiv dame med mange jern i ilden. I mange år jobbet hun som hjelpelærer på skolen i Botshabelo fram til den ble lagt ned i 2025. Hun leder barnekoret, er med i ulike dansegrupper og er også sekretær i landsbyens kirke. Vi fikk være med på en påskegudstjeneste under vårt besøk og opplevde stor stemning med sang, dans, og litt preken.

 

Shoni er nå 38 år og bor sammen med sine tre sønner i eget hus, dvs et av blikkskurene som er så vanlige i landsbyen. Hun ønsker ikke flere barn, men heller å kunne gi de tre hun har en god oppvekst og hjelp til å klare seg videre i livet. Likevel har hun vyer for fremtiden, og har lyst til å ta lærerutdanning. Det er hardt å være alenemor til tre og ikke ha fast jobb. Hun får barnetrygd på 1680 rand i måneden, noe som tilsvarer 970 norske kroner, men det rekker ikke langt. Da hjelper det at hun ukentlig får bidrag av mat fra Botshabelos eget matvareprogram.

​

Jeg spurte henne ved slutten av intervjuet: Hva er det som gir deg lykke? Hun svarte: Sang med guttene mine om kvelden før leggetid. Da synger de, spiller tromme og danser. Å delta i kirken gir henne også glede.

​

Vi fra Norge dro fra Botshabelo fredag 3.april i firetiden. Klokken åtte samme kveld, mens Shoni og hennes tre sønner var i kirken (det var langfredag), oppstod det brann i huset hennes. Hun mistet alt hun eide; senger, tepper, klær og de få møblene hun hadde. Så var det for henne å begynne fra start igjen, uten noe. Heldigvis har hun familie og også familien Cloete i ryggen, som kan hjelpe og støtte henne og barna videre.

​

Dette er ikke en uvanlig historie for fattige i Sør-Afrika. Er du født fattig, er det nesten umulig å komme seg ut av fattigdom, selv om du jobber og står på. Men heldigvis har Shoni ennå troen på at ting kan bli bedre. Hun er også svært takknemlig for kontakten med sine venner i Norge.