av Britt-Kari Halvorsen og Anne Lelienhof

​

Botshabelo hadde i påsken 2026 besøk av 16 støttespillere fra Bergen. Britt-Kari Halvorsen og Anne Lelienhof har vært der flere ganger før. Her er deres inntrykk fra den første dagen i landsbyen:​

Vi har nettopp vendt tilbake til Botshabelo etter åtte år, og det er virkelig fascinerende å se hvor mye som har endret seg, både i små og store former. Våre første inntrykk er preget av både overraskelser og nye perspektiver.

​

Den mest merkbare endringen er at den lokale skolen nå er lagt ned, noe som har ført til at alle barna blir kjørt til og fra ulike offentlige skoler hver dag. For ledelsen var dette en uventet utvikling, men det har faktisk frigjort mye tid. Uten det daglige ansvaret for skoledriften har de fått rom til å tenke og planlegge på en helt ny måte. Selv om det offentlige skolesystemet fungerer godt for de fleste, har vi sett at barn med lærevansker fortsatt trenger mye ekstra støtte for å mestre lese- og skriveferdighetene. Vi vet at slike utfordringer ofte har røtter i tidligere traumer, og her gjør Marion en fantastisk innsats. Hun gir opplæring og støtte både til de som strever og til de flinkeste studentene, slik at de får mulighet til å fullføre videregående skole med gode resultater.

 

Pandemien og nedstengingen tvang familien til å tenke nytt. Myndighetene bestemte at barna måtte bo i faste kohorter, noe som førte til en ny organisering hvor én eller to voksne har fast ansvar for åtte barn hver. I dag fikk vi besøke et av disse hjemmene, og selv om boforholdene er enkle og preget av fattigdom, er det orden på både klær og sko. Det viktigste er at barna får den maten, omsorgen og kjærligheten de trenger, og rundt oss løp det glade, trygge barn – akkurat slik barn skal være. Marion minner oss om fundamentet for alt: "For at barn skal bli friske og hele, trenger de trygghet – et trygt sted å bo og voksne rundt seg som pøser på med kjærlighet."

 

Det er også gledelig å se at mange i landsbyen nå har arbeid. Selv om de fleste ikke har faste stillinger, er de ettertraktede sesongarbeidere, kjent for å være pålitelige og hardtarbeidende. Mange har bodd i Botshabelo nesten hele livet, og bruker nå det de har lært til å hjelpe seg selv og andre. Vi møtte blant annet Mapaseka, som er voksen og bidrar der hun kan. Til tross for en svært krevende barndom har hun klart seg imponerende godt, og tar nå vare på broren sin, som trenger mye støtte. Historier som hennes viser at omsorgen som gis her virkelig gjør en forskjell.